Mil etter mil etter mil

Mil etter mil etter mil




Etter treningsleiren i Drammen har vi fått beskjed om å ta litt fri fra roing. Så utpå ettermiddagen i den siste fridagen i påsken 2011 møttes vi i Sandvika for å teste sykkelformen. Gruppen besto av Fredrik Winther Thorsen, Markus (masse navn) Holmemoe og Lars Myhrer (webredaktør).


 Vi rÃ¥dslo kort hvor vi skulle sykle og bestemte oss for Ã¥ sykle ut mot Ã…rungen. SÃ¥ la vi vei i bedagelig tempo, for det er en lang tur. Humøret var pÃ¥ topp og været var varmt og deilig, alt lÃ¥ til rette for en flott sykkeltur. Det gikk relativt fint og rolig ut av Oslo, men sÃ¥ fort fotgjengerne, mopedene og gatemusikantene forsvant gikk tempoet opp.


Hvorfor tempoet steg har jeg rett og slett ikke noe svar pÃ¥, vi er konkurransemennesker og har vel en liten feilprogrammering som sier at kan det gÃ¥ fortere, sÃ¥ skal det gÃ¥ fortere. Det ble heller ikke noe bedre da vi begynte Ã¥ møte pÃ¥ andre syklister…


Heldigvis  hadde Markus (masse navn) Holmemoe fornuft, og la inn korte stopp for Ã¥ forsikre oss om at vi kom fram til mÃ¥let. Da vi rundet 50 km var vi framme pÃ¥ Ã…rungen, og kunne med glede konstatere at isen fortsatt var borte.


Etter at det var fortært litt sjokolade og drukket litt vann, bestemte vi oss for å fortsette litt til mot Drøbak.


Vips så var to mil syklet, og vi befant oss ”tilfeldigvis” utenfor Balkan Kebab i Drøbak. Kebab er kanskje ikke treningsmat med lange tradisjoner i Norge, men vi bestemte oss for å prøve. Mens vi spiste ringte Fredrik kjæresten sin for å meddele at sykkelturen ville bli noe lenger en to timer (vi hadde nå syklet i tre timer og 30 minutter).


Til de av dere som lurer, sÃ¥ har russetiden 2011 startet i Drøbak selv om den ikke starter før uti neste uke i hovedstaden, sÃ¥ de av dere som vil unngÃ¥ fulle ungdommer, brÃ¥kete biler og lite intelligente kommentarer: Hold dere unna Drøbak.


Etter at maten var spist, satte vi oss på sykkelsetet og pekte hjulene hjemover! Med ny energi i kroppen var farten høy på vei hjemover, og med mer mat, sofa og hvile i tankene hadde humøret nådd nye høyder!


Kilometerne for unna, og vi brukte bare to timer hjem kontra tre timer og 30 minutter ut. På vei hjem luftet vi også tanken om å stille i et amatørrace til sommeren, mens vi øvde på vekslinger inn mot Oslo.


Turen så ut til å bli 110% inntil vi passerte Ormsund, da sa det POFF, og så var dekket til Fredrik flatt. Heldigvis er en av oss oppdratt til å pakke alt for mye, så det var quick fix, så var vi tilbake på setet (som nå begynte å gnage ganske så mye). Men vi er godt fornøyde med 105%, og gleder oss masse til neste tur, og føler at nå er grunnlaget for rosesongen er enda bedre!


Vel framme var sykkelcomputeren kommet opp til 126 kilometer og dagen hadde flydd fordi. Vi startet hjemmefra halv to og var hjemme kvart på ni. Hadde bare arbeidsdagen gått like kjapt…


Selv om det har vært en flott dag, så må vi beklage ovenfor kjæresten til Fredrik, Ingrid. Vi må vel være så ærlige å si at det er til dels Markus og min egen skyld at Fredrik ble så lenge borte! Vi fristet han med et mål og kebab, uansett hvor sterk man er, klarer man rett og slett ikke å motstå det.


Beklager og ikke skyld på Fredrik, han er en snill gutt!

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *