Reisebrev fra Sjusjøen

Reisebrev fra Sjusjøen

Juniorene og Matti tilbragte sine vinterferiedager i løypene på Sjusjøen, før de avsluttet oppholdet med Hafjell skimarathon. Dette er et nokså nytt renn med muligheter for både distansene marathon og halvmarathon. Nedenfor kan du lese Lisas og Hugos ord om samlingslivet på Sjusjøen og rennet.

Skileir på Sjusjøen

Vi ankom hytta på søndag 17. februar med armene fulle av ski, store bager og Espaboller, som vi hadde hamstret godt før skitreningen skulle begynne. Omgivelsene var av kritthvit snø, grantrær og hytter. Vi ble delt inn i rom, og fikk se oss litt rundt i hytta, før vi ble sendt ut for å utforske skisporene på Sjusjøen. De var godt lagt, oversiktlige og midt i blinken for langrenn. De fleste så dermed frem til en uke med skigåing.

Neste morgen kunne man trekke fra gardinene og se en utsikt av tykk tåke henge over landskapet, som dagen før hadde virket så fristende. Det var bare å komme seg ut av senga og hoppe inn i ulltøyet, før vår bestemte trener kom og banket på døra med hva kunne høres ut som all hans kraft. En samling trette fjes møttes ved frokost, og gjorde seg klare for morgenens økt. For noen, ble det en orienteringsutfordring der man ble nødt til å finne veien i tåken med verken mat eller mobil. Det endte heldigvis godt.

Der de første øktene i uka var fokusert på mengdetrening, kom mer variert trening som teknikk og bakkeløp inn i programmet senere. Penere vær og nyere snø skapte også økende skiglede utover uka.

En viktig faktor på en treningsleir er selvfølgelig nok energi til lange og harde økter. Alle hadde ansvar for en middag i uka, og samarbeid på kjøkkenet var essensielt. Til tross for en del nybegynnerfeil og uhell, ble maten spist opp og satt pris på. Det ble også vane for de fleste å starte dagen med trøkk fra Mattis havregrøt, som selvsagt ble kalt verdens beste.

Utrykket «Førstemann til mølla» ble realitet for alle, der det var to bad og én smørebenk delt mellom 13 personer. Dette resulterte naturligvis i en del venting, der vi opplevde det analoge hytteliv ved å underholde oss selv med mange runder kortspill. Det var god stemning, selv om noen opplevde å tape flere runder med boms og president på rad.

Alt i alt vil jeg takke alle som var med til Sjusjøen, og som bidro til det gode oppholdet vi hadde. En spesiell takk til trener, Matti Saborowsky, som ikke bare ledet gode skiøkter, men også gjorde det mulig for oss å dra på skileir denne vinterferien.

Takk for meg,

Lisa N. Byberg

 

 

Hafjell skimarathon

Lørdag morgen smalt det, og vi skulle få teste våre relativt middelmådige skiferdigheter i Hafjell skimaraton. Etter en lang kveld med gliding, rensing og smøring av ski for de fleste, var vi klare for å få satt et glamorøst punktum for uka. Jeg endte opp med å smøre skiene mine med de to første smøringene jeg fikk øye på omtrent 25 minutter før start.

Selv om det ikke var en regatta føltes det nesten slik med alt kaoset og mangelen på en plan. Etter en kaotisk start fikk jeg fort godfølelsen og glemte nesten alt om de kladdene jeg snart måtte gni bort. Den første milen føltes grei ut, selv om jeg undret på om ikke feltet mitt skulle legge seg ned i sitt egentlige tempo snart. Det tok ikke lang tid etter det før både middelaldrene menn og kvinner dro langt ifra meg og hver matstasjon ble mer essensiell enn den forrige. Ikke at jeg tok meg lang tid på hver av dem, ettersom jeg hadde godt av hvert sekund jeg kunne innhente.

Personlig mener jeg at en god blanding av antrekk og jovialitet gjorde opp for manglende teknikk. Alle som ikke knakk staven sin kom seg i mål, tross tvil både på forhånd og underveis i løpet. Etter det grundige arbeidet med skiprep kvelden før, skal det det ha blitt sagt at alle hadde supert feste i glidesonen og fantastisk glid i festesonen.

Det var uten tvil en minnerik opplevelse, og selv om jeg neppe går noe slikt løp årlig, håper jeg en liknende leir finner sted neste vinterferie.

Hugo Haavind

Resultater Hafjell skimarathon

En kommentar til Reisebrev fra Sjusjøen

Skriv en kommentar