The Big Bike ride 2013 – verdens lengste økt?

Høsten 2013 var ikke et unntak, vi gjennomførte den årlige sykkelturen ”the Big Bike Ride” denne helgen. Les om den veldig lange ferden (for noen) Oslo-Horten-Moss-Oslo her!

I år var det en stor forskjell på flokken; det var flere jenter enn gutter som deltok. Sara og Bente er ikke lenger småttiser og fikk være med på moroa, med Sara og Anna. Denne gruppen stilte med terrengsykler og syklet da selvfølgelig saktere enn guttene på landeveis. Guttene var Petter, Theodor og Patrick.

Turen startet ca kl 08 for jentene. Lørdag morgen var selvfølgelig mye kaldere enn alle andre morgener frem til da. Gresset, bilrutene og til og med asfalten var hvit av frost! Det samme var Sara Juels gir. De tinte først 40 min inn i turen.

Ca 2mil før Drammen suste guttene med sine slicke dekk forbi og etter noen minutter var de ute av horisonten. I nedoverbakkene fra Liertoppen til Drammen, bet kulden seg fast. En time etter var vi så frosne at jeg faktisk tenkte på å banke på døren til et tilfeldig hus. ”Heldigvis” kom det noen seige oppoverbakker som gjorde oss varmere.

Da vi rullet ned til Bastøyfergen viste speedometeret 98,4km, nesten 10mil! Her endte turen til Sara J og Bente. Sara H og jeg hadde derimot gjort en pakt med hverandre; denne gangen skulle vi fullføre!

Fra Moss er det ca 6mil hjem til Oslo og det var to timer igjen til vi syklet i totalt mørke… Vi rotet selvfølgelig litt på veien ut av Moss også og tiden gikk altfor fort. De to milene til Vestby var forbi da mørket kom smygende på oss. Da fikk vi telefon fra Patrick som hadde kommet frem.  Det syntes vi hørtes deilig ut, men tanken på biff og varm dusj hjemme var ikke nok til å hindre våre desperate tråkk videre. Dog hørte vi noen tvilende stemmer i telefonen da vi fortalte om vår plan. Vi tok første pause siden fergeturen, som bestod av å spurte inn i butikken og kjøpe tre energidrikker, før vi peiset på videre. Pulsen gikk litt opp da vi omsider så sykkelskilt til Ås! Her kom fullmånen frem blant skyene og pyntet litt på turen vår.

I Ås så vi Oslo 36km på skiltet, deilig. Endelig kom vi til kjent terreng. På dette tidspunktet verket det i alle muskler og hvert femte tråkk måtte jeg løfte på rumpen. Sara var derimot i tipp topp form i både kropp og sinn.

Solen og alle spor etter den var fullstendig borte da vi syklet langs Gjersjøen. Bare de små sykkellyktene lyste opp veien, det vil si fem meter fremover. Den svarte sjøen tok aldri slutt og ingen kan kalle oss pyser etter det.

Endelig  fikk vi lys ved veien og det ble to minutters sjokoladepause.  Vi syklet langs Oslofjorden med skihoppet på toppen av Oslo i horisonten. Det var nesten så jeg felte en tåre – vi klarte det!  Sulten og setet gnagde og hver minste oppoverbakke satte i gang et syreangrep i hele kroppen. Endelig begynte Sara å bli litt sliten også.

Vel hjemme etter 13 timer og 16mil på veien, ble det servert biff og cola. På søndag kom endelig varmen tilbake og selv det å ligge på sofaen hele dagen føltes som trening. 

Takk for turen!

 

Som vanlig var vi ikke så flinke med kameraet men to bilder ble det!