Profil nr 13 – Meike de Vlas!
Meike de Vlas er en dame med mye erfaring på sjøen, både i robåt og i seilbåt. Meike har gjort MYE imponerende bla. ble hun medlem av NSR da det egentlig bare var herrer som fikk medlemskap, hun har gått Birken 18 ganger, og av alle ting har hun seilt helt til USA! Dette er en historie verdt å lese!
Navn: Meike de Vlas
Født: 05.09.1942
Yrke: Fysioterapeut
Bosted: Bygdøy
Første kontakt med roing:
Min besteforelder la båten sin ved roklubben, der det vekket min interesse. Jeg var omtrent 14 år gammel. Jeg drev i de årene og gjennom livet mitt med mye annet idrett. Også lagidretter.
Motivasjon: Mestring
Regatta i roing:
De første var klubbkapp roing, der jeg vokste opp. Senere flyttet jeg til student byen Groningen. Der ror jeg i mitt første år dobbel fire i 1961. Sammen med fire ro jenter fra Amsterdam ror vi åtter i London i Hyde park. (Elsbeth Sterk var i denne åtter. Hun besøkte NSR etter Amsterdam turen med 60 pluss).
De fire neste år ror jeg Europa Mesterskap i single sculler: 1962 Øst Berlin Grunau, 1963 i Moscow, 1964 i Amsterdam og i 1965 Duisburg Vest Tyskland. Damer deltok ikke i OL eller VM før 1976.
I 1971 flyttet jeg med ektemann og to døtre 3 og 2 år gammel til Norge. Lite viste vi denne gangen om dette landet. Min første overnatting i Oslo var på Solodden.
Jobbet 42 år som fysioterapeut i privat praksis. 5 år i Nederland og 37 år i Norge, derav 25 år en gang per uke pasientbehandling i oppvarmet basseng.
Vi fikk to døtre til. I 1985 var vi på Frøshaug i vinterferie med våre fire døtre og deres venner, hund og katt. Det ble noe år med vinterferie der.
I sytti tallet kjøpte vi to Hasle single sculleren. De lå ved Lyseren en innsjø nær Spydeberg. Den brukte jeg gjerne når jeg koblet av. Mine dager var fullt med barna mine følge opp skolearbeid og fritid sysler, og min fysioterapi praksis. Om vinteren koblet jeg av på skøyter eller ski. Sykle brukte jeg mye ved hjemmebehandling av pasienter.
Min man var medlem av NSR. Det var bare for men. OKR var for kvinner. Siden jeg bodde i Spydeberg gjorde jeg ikke noe med det. Jeg deltok i single sculler race Ulvøya rundt 1981, 82 og 83 i min egen båt i NSR regi. Jeg fikk ett anonym brev med statutter fra NSR med tre streker under ” mannlig roklubb”. Jeg kunne bli medlem som stjerne pike. I 1984 ble jeg medlem, fordi det åpnet for kvinner. Har vært medlem siden. For det meste passiv og i de siste årene aktiv.
Jeg ble kjent med Lucas. Han Birkebeinere. Jeg fortalte han om elv byen løp i Nederland. Det er en tur langs elv byer in fylke Friesland som er 200 km lang. Jeg deltok der i 1963. Lucas motiverte meg til ”Birkebeineren”. I 1987 deltok jeg for første gang og siden har jeg vært 18 ganger med, uten å få merke. Jeg lærte det Norske fjellet å kjenne og har gått mye turer i fjellet siden.
I 1979 kjøpte vi en gammel seilskøyte og de første årene hadde vi to single sculleren med. Vi ble godt kjent med Norge fra sjøsiden. I Risør rode jeg, og der lå Seilskøyte Stavanger med ”Lille Ruth” om bord. Hun satt på dekk å syde seil på en Singer sy maskin. Slik ble jeg kjent med båten og dens mannskap. Stavanger er nydelig satt på land ved Sjøfartsmuseum. Vi deltok på blant annet Færder seilas, Hollender seilas. Seilte en gang til Nederland med den i 1985.
Etter samlivsbrudd seilte jeg på skoleskipet Sørlandet 3 måneder vinteren 1995 – 1996. Seilte over Atlanterhavet og opplevde hard vær fra Bahama`s til Charleston US. Havet og bølger det tiltrekker meg. Sjøsyk, ja det har jeg vært. Man dør ikke av det.
Mine fire døtre var alle aktive i flere idrettsgrener. En av dem studerte i Nederland. Hun kom med i det Nederlandske topp for roing. 10 år var hun med i toppen, med medaljer i VM og OL. For de meste i dobbel sculler. I Sydney Silver i dobbel sculler og åtter. Etter denne OL lånte jeg hennes single sculler og deltok noe år i single sculler head of the river. Den er i Amsterdam på elva Amstel. Dette i NSR regi.
Etter seilbåten ble solgt i 2000 så var veien til roklubben kort. Marianne og Jens ba meg med på Mozel – Rin tur i 2001 og det ga mersmak. Så kom 60 pluss og der er det mye gøy.
Nå 40 år i Norge har jeg to døtre født i Nederland med barnebarn der og to døtre født i Norge med barnebarn i Norge. Mitt hjerte går nå varmt for begge land.