Farens død ga liv til fem andre

Aftenposten: Farens død ga liv til fem andre

Da Niels Aars Nicolaysen (69) døde etter et sykkeluhell i fjor sommer, visste familien hva han ønsket.

 

Hvert år har 300 mennesker behov for nye lunger, bare 30 får tilbudet.

En ettermiddag i fjor sommer var Anne Stine Mollestad, mannen Niels og to av sønnene på sykkeltur.

– Vi hadde hatt en fin sykkeltur rundt i et sommerlig Oslo, og var pÃ¥ vei hjem langs Frognerstranda da ulykken skjedde. Jeg trodde ikke det var sÃ¥ alvorlig. Men siden han blødde mye fra et kutt over nesen, ble vi ble enige om å ringe ambulansen. Han virket litt fortumlet, men ga uttrykk for at han ikke hadde vondt og ga meg selv lommetørkleet sitt sÃ¥ jeg kunne tørke blod, forteller Anne Stine Mollestad.

Ektemannen ble flyttet over på gresset. Plutselig sluttet han å puste.

Så sløvet ut

Familien fikk pusten i gang igjen og han hadde puls, men Anne Stine Mollestad registrerte at ektemannen så sløvet ut.

– Likevel opplevde jeg ikke at det var noen livstruende skade. Men vi ringte til 113 igjen og sa at det hastet, da han fikk problem med respirasjonen. Da ambulansen kom, undersøkte de ham ved blant annet Ã¥ lyse inn i øynene hans. Da var han allerede borte.

Fremme på Ullevål sykehus forsto familien raskt at tilstanden var langt mer alvorlig enn den bagatellmessige ulykken skulle tilsi. Familien ble tatt godt vare på av empatiske sykepleieresom orienterte om videre forløp.

Massive skader

Etter en kort stund fortalte en lege familien at det ikke var mer sykehuset kunne gjøre. Fallet hadde medført en massiv blødning. Blødningen kombinert med trykket medførte at Niels fikk ikke oksygen til hjernen. Legen anbefalte derfor ikke operasjon, da den ville være dødbringende.

 

Niels Aars Nicolaysen lå i respirator natten gjennom.

– Mannen min var veldig fremmed, og jeg opplevde det som svært dramatisk. Innerst inne hÃ¥per man jo pÃ¥ et mirakel, men da jeg sÃ¥ ham i sykesengen sÃ¥ jeg at Niels var borte, selv om brystkassen hevet seg og hjertet slo. Det var respiratoren som holdt ham kunstig i live.

Falt i Jotunheimen

For en del år siden opplevde Anne Stine Mollestad å miste storebroren sin. Han omkom da han falt under klatring i Jotunheimen. Den gang var ikke organdonasjon noe tema, det tok for lang tid. Nå var situasjonen annerledes. Ekteparet hadde snakket om døden flere ganger og var enige om å donere. Anne Stine Mollestad og sønnene tok derfor opp temaet før legene hadde spurt direkte.

– Vi tilbød dem Ã¥ bruke organene, men vi stilte noen krav. Vi ønsket ikke at øynene skulle røres. Det ble for privat for meg, forteller enken.

Familien var for øvrig opptatt av at faren ikke skulle ligge lenge i respirator, og ba om at operasjonen ble foretatt innen et døgn, noe sykehuset bekreftet. Det ble gjennomført testersom slo fast at Niels var hjernedød.  Da dette var sikkert tok hele familien farvel.

– Det var vondt, men jeg opplevde jo at han ikke var der.

En av sykepleierne som tok seg av familien var tydelig på at et ja fra dem, innebar at andre slapp å miste sine kjære.

Hjerteklaffer og lunger

Enken ble kontaktet tidlig neste morgen med informasjon om at det hadde vært en vellykket operasjon.  Rikshospitalet kunne bruke begge hjerteklaffene, lunger, nyrer, lever og bukspyttkjertel. Niels gode fysiske form gjorde at organene hans kunne brukes, selv om han var i det øvre alderssjiktet for å donere.

РDet er s̴ vondt ̴ miste noen s̴ br̴tt, men det kjentes riktig i all smerten at noen andre gjennom v̴rt ja kunne slippe ̴ oppleve det grufulle vi m̴tte gjennomg̴, sier hun.

Familien tok et endelig farvel med Niels. Da lå han fredfullt i trekisten. Uken etter ble han bisatt fra en fullsatt Frogner kirke.

Mens han levde, ga Niels Aars Nicolaysen bort 80 liter blod.

– Han har alltid vært en giver, sier Anne Stine.

117 donerte organer i 2012

I Norge kan nyrer, hjertet, bukspyttkjertel og lever doneres. I 2012 ble det utført 487 transplantasjoner, ifølge tall fra stiftelsen Organdonasjon.

I 2012 var det 117 mennesker som donerte organene sine. I 1992 var det 60 som gjorde det samme.

– Norge er i verdenstoppen nÃ¥r det gjelder Ã¥ bruke mange organer fra hver donator. Derfor er antallet som fÃ¥r en eller flere nye organer langt høyere enn antall donatorer, sier styreleder Gisle Nødtvedt i stiftelsen.

De færreste får

Likevel er det stor mangel på alle typer organer. Det er heller ingen selvfølge at man kan bruke organene til en som ønsker å donere dem bort. Halvparten faller fra av medisinske årsaker. 300 mennesker står i kø for å få nye lunger, 30 får tilbudet.

Nødtevdt sier det er mye sårhet knyttet til ventelistesituasjonen.

– Mange tror de rykker frem i køen hele tiden, men sÃ¥nn er det ikke. Det er medisinske Ã¥rsaker til at noen kan fÃ¥, mens andre ikke kan fÃ¥. Blant annet mÃ¥ blodtype, vevstype og størrelsen pÃ¥ organene passe. Det er mange som venter veldig lenge, sier han.