Det er kun en uke til OL starter og enda kortere til de tre NSR roerne, Ole Amund, Oscar og Jonas inntar lysets by, Paris. I mellomtiden, her er tredje og siste del i serien om Oscar og Jonas sin «oppvekst» i NSR (forsidebilde: Hans Jørgen Brun)
Hva er det kuleste løpet dere har rodd i NSR drakt? Hvorfor? (hvis det er vanskelig å velge ett, kan dere ta to).
Oscar: Det kuleste løpet er nok NM i 2020 hvor jeg rodde 2x med mosjonist og da coach i NSR, Matti Saborowski. To økter sammen og ingen forventninger banket vi ut og ledet på Horten (Olaf Tufte og Kjetil Borch) i 1600m før det bli litt tungt. Underdogs så det holdt, men vi rodde med lidenskap og hjerte utenpå drakten og var i nærheten av å hamle opp med noen av de største roerne i Norsk historie. Vi endte til slutt 3-4 sekunder bak med sølv.
Jonas: Det kuleste løpet jeg har rodd i NSR-drakt var i Henley Royal Regatta i 2018, da vi rodde semifinale i åtter mot hjemmefavoritten Leander Club. Vi fikk en halv lengdes ledelse etter 500 meter, og kjempet med nebb og klør for å holde på denne hele veien til mål. Vi holdt oss foran, og fikk dermed ro finale i den tradisjonsrike engelske regattaen. Et annet kult minne var å ro singelsculler i den nederlandske regattaen Holland Beker i 2016. I finaleløpet tok jeg ledelsen fra start, og klarte å øke med noen sekunder hver 500 meter, før jeg til slutt kunne krysse målstreken med 12 sekunder ned til neste båt. I det løpet rodde jeg første 500 meter raskere enn Mahe Drysdale som vant seniorklassen i samme regatta, og som senere samme år tok sitt andre OL-gull i singelsculler. Det var en helt rå følelse å vite at man hadde kjent på åpningsfarta til en av de aller beste gjennom tidene, og da var det heller ikke så farlig at Drysdale hadde 28 sekunder raskere sluttid enn meg i mål.
Når, hvor og i hvilken regatta fikk dere representere Norge for første gang? (husk og ta med båtklasse og hvem dere rodde sammen med).
Oscar: Det var i Baltic cup i 2011, vi rodde en ren NSR-firer, der rodde jeg med Petter Svingen, Patrick Sture og Theodor Wiik. Det var en artig opplevelse å være med i et internasjonalt «Mesterskap». Vi hadde ikke akkurat kommet like langt i puberteten som de fra østblokkene og måtte se oss slått av alle vi rodde mot, men det var stas å få oppleve dette sammen med de man hadde trent med i mange år.
Jonas: Jeg representerte Norge for første gang under Baltic Cup i 2015 i Jönköping i Sverige. Her rodde jeg toer sammen med Pierre-Louis Bret. Banen i Jönköping var bare 1850 meter lang, og vi endte som nummer 5 både på «2000 meter» og på 500 meter. Det eneste laget vi klarte å slå begge dager var Latvia, som rodde med trebåt og var håpløst langt bak resten.
Når tok dere, deres første NM medalje? I hvilken båtklasse?
Oscar: Dette er jeg usikker på, men mener det kan ha vært 4- i 2011 eller 2012, det var da med Balticfireren med Patrick, Petter og Theodor.
Jonas: Mine første NM-medaljer kom i 2013 og 2014 i dame junior, dame senior og herre junior åtter, men felles for alle disse er at jeg enten var cox eller endte på tredjeplass av tre startende båter. Under NM i 2015 var jeg syk, så min første NM-medalje som roer i et løp der jeg ikke endte sist var NM-gull i u19 singelsculler i 2016 på Tunevannet.
Gjennom deres trening i NSR ble dere begge tatt ut til diverse internasjonale regattaer i U19 klassen. Hva er beste og dårligste minne fra disse regattaene? Forklar hvorfor?
Oscar: Beste minne er uten tvil jr. VM i 2013 der jeg rodde singelsculler og endte på 4.- plass, bare et lite sekund bak medalje. Dette var et stort mål for meg som startet da jeg var siste års jr. B hvor jeg da ble observant på prognosetiden jeg måtte oppnå for å kunne ro singelsculler for Norge dette året, det var 7.04, 96% av verdensrekord som var kravet. Denne tiden hadde jeg skrevet opp på rommet mitt hjemme og var noe jeg tenkte på hele tiden. Ved siste forsøk i Nordiskmesterskap i Sverige samme året oppnådde jeg den tiden og var sikker på at jeg skulle få ro i jr. VM. Men forbundet var skeptiske, selv om jeg var klart best i Norge de gangen mente de at jeg så vidt var god nok for topp 12 i VM og at det ikke var godt nok for å sendes. Etter at jeg satte et ultimatum om at jeg enten skulle sendes i 1x eller så ville jeg bli hjemme så godtok de det og sendte meg. Resten av sommerferien (7 uker) bodde jeg på Årungen og trente beinhardt med Roger Wiggin 6 ganger i uken for å motbevise. Det var god motivasjon og var nært å kunne bli kronet med en medalje til slutt, men uansett en prestasjon jeg er stolt av.
Dårligste minnet var vel å sitte der på forbundskontoret å høre at jeg ikke var god nok når jeg hadde oppnådd det de selv hadde satt som krav.
Jonas: Beste og verste minne fra U19-representasjon kom i junior-VM i 2017, der jeg rodde singelsculler. I semifinalen lå jeg som nummer 3 fra 1000 meter rodd og nesten hele veien til mål, men ble tatt igjen på målstreken og endte som nummer fire, tre hundredels sekund unna å gå videre til A-finalen. Det føltes veldig håpløst og vondt der og da, men heldigvis klarte jeg å snu nedturen dagen etter, og med seier i B-finalen ble jeg til slutt nummer 7 totalt.