Hilsen fra Varese

En gruppe glade roere var i Varese første uken i januar, og har hatt riktig så bra!

Tidlig i starten av vintersesongen kom u23erne frem til at en samling i løpet av juleferien hadde passet bra for den ene av oss som studerer. De andre ville ikke ha på samvittigheten at toeren med Petter og Patrick skulle plaske rundt alene på en innsjø i en uke, økt etter økt. Og selvfølgelig ville vi jo ikke la dem ro et eneste tak mer enn oss i løpet av vinteren. Så til slutt, med hjelp fra både Roger og Tor-Geir vendte 5 av klubbens u23ere nesen mot kjente og varmere strøk; Varese i Italia.

Temperaturen nærmet seg tjue varme og alpene steg frem i horisonten da vi nådde hotellet. Ved banen ventet fire medalist WinTecher klare for bruk. Vi fikk til og med hotellrommene vi hadde bestilt! Første samling alene begynte og ta form!

De første øktene rodde vi på skyer. Det var så lyst at man ikke så forskjell på himmel og sjø. Det er kort mellom himmel og helvete. Tredje økt var romaskin. 6k, 5k og 4k, og de hardeste prosentene frem til nå. De ferske blemmene sprakk og hodet banket. Italienerne samlet seg i hjørnet og fniste. De løp ut når vi tittet på dem, før de kom snikende inn igjen. Trenerne så på oss en stund de også. Vi hadde plassert romaskinene opp på robassenget, fordi resten av treningsrommet var dekket av bord til en stor italiensk lunsj.

Vi var så heldige å få besøk av Lars som trener resten av samlingen. Det er også han som står bak alle de fine bildene. Med unntak av noen intervalløkter hadde vi rolig langkjøring. Opp og ned langs hele sjøen. Lars filmet og kommenterte. En ting av gangen. Vi sendte filmer hjem til Roger, som svarte at vi hadde fått godt utbytte av samlingen og at vi må holde ut de siste dagene. Og det var såvidt! Men det hjelper alltid med litt pepp fra sjefen. Petter måtte stå over noen økter på grunn av betent rygg og Sara skviste seigt verk ut av hendene sine fra dag tre. Oscar tok en skikkelig sjau siste kveld og kom inn på brygga etter mørkets frembrudd. Han slepte seg ned til middag, men var for sliten for å spise. Det ble coco pops på senga isteden.

Kjøkkenet på hotellet var formelt stengt. En kveld var også vår faste pizzasjappe stengt. Heldigvis fant vi en hyggelig italiener på kjøkkenet ” No problem! I Make som pasta!”. Hele familien kom og vartet oss opp. Resten av uken fikk vi servert hjemmelaget lasagne og en annen dag var det små blekkspruter! Lunsjen bestod av store mengder brødskiver og mat fra mikroen, på et bord som nådde oss til knærne. Også var det litt snacks til Tour de Ski og norske seiere på italiensk TV.

For å svare rosjefen: nei det kunne ikke blitt bedre! Vi har hatt konstant flatt vann, fått med oss røde soloppganger og –nedganger hver dag, rodd massevis av verdifulle kilometere, hatt Lord of the Rings marathon (extended) og ikke minst utviklet oss i riktig retning!

—

Ifølge den ledsagende teksten fra Sara fremgår det at dette er Petter og Patrick som ror inn i solnedgangen i Varese. Og hun hilser til rosjefen og sier “Tusen takk for at du organiserer roleir til oss , og sender med det vi har glemt !

Hilsener fra en fornøyd NSR gjeng”.
Så hyggelig – flere bilder og rapporter plis! (Og redaksjonen er jo representert med både Anna og Lars!)

Petter og Patrick i solnedgang i Varese

Lars Myhrer

Lars Myhrer

Lars Myhrer

Lars Myhrer

Lars Myhrer

Lars Myhrer

Lars Myhrer

Lars Myhrer

Lars Myhrer

Lars Myhrer