Klubbens historie

Norske Studenters Roklub ble stiftet 25. mars 1897

efter initiativ av tre unge studenter, medisinerne Nikolai Paus, Peter Torgersen og D. B. Tornøe, med bistand av den kjente idrettsmann og tidligere Christianiaroer Johan Sverre, som ble klubbens første og mangeårige formann. Så vel båthuset som de to båtene klubben disponerte ved starten var lånt, men alt samme år fikk man reist sitt beskjedene båthus, nærmest et skur av bølgeblikk, på Vippetangen innunder Akershus. Samtidig ble det kjøpt inn noen brukte båter. I 1903 flyttet man til Huk aveny nr. 2 på Bygdø, hvor klubben fremdeles holder til, og bygde et trehus som efter datidens forhold var meget flott. Men klubben vokste seg større og større, og ved 25 års jubileet i 1922 var båthuset helt sprengt. Det ble derfor revet og alt året efter sto det nuværende store betonghuset ferdig. Arkitekt var den unge Wilhelm K. Essendrop. Huset er for øvrig senere blitt ytterligere utvidet og forbedret. Klubbhuset er ett av de største i Norden og med sine mange hundre medlemmer er NSR nu landets største roklubb.

Båthuset ligger like ved bryggen til Bygdø-fergene, hvor det er forbindelse til Rådhusplassen om sommeren. Underetasjen inneholder garderober, båthall, verksted og treningsrom med robasseng. I første etasje finner vi peisestue med klubbens tallrike trofeer, kjøkken og klubbens stolthet: den store festsalen på over 120 kvadratmeter med de kjente veggdekorasjoner av Ole Lind Schistad. I øverste etasje finnes det en leilighet og kontorer. For å skaffe klubben tilstrekkelige inntekter til den daglige drift er lokalene i første og andre etasje leid ut. Dog blir festsalen og peisestuen brukt når klubben har egne arrangementer.

Nye medlemmer må gjennomgå ca. 10 instruksjonskvelder før de får lov til å gå ut på egen hånd. For årets nye medlemmer arrangeres det sosiale aktiviteter for å bli kjent med hverandre og med klubben.

Den almindelige rosesong varer fra slutten av april og ut september. Den avsluttes med den store klubbkapproingen åpen for alle medlemmer og med løp hvor alle aldersgrupper deltar med etterfølgende høstfest.  Det er også tradisjon med roerball om våren.

De som ønsker å gå i trening for raceroing må underkaste seg treningsregler og instruksjon. Grunntreningen drives om vinteren ved bl.a. vektløfting, roing på roergometer og skiløping. Trening i båtene tar til så snart isen har gått om våren, som regel i månedsskifte mars/april. Regattaene foregår fra midten av mai til midten av september.

I tillegg til de ordinære regattaer arrangeres det også tur- og mosjonsløp, i de forskjellige typer tur- og mosjonsbåter. Disse løpene foregår vanligvis utenfor de ordinære regattabaner. Det arrangeres også kapproinger for Masters (veteraner), hvor roerne inndeles i klasser efter alder.

Helt fra 1898 har NSR deltatt i de fleste kapproinger her i landet og har også ofte startet i regattaer i utlandet. Klubben har allerede fra før første verdenskrig hatt flere glansperioder hvor den har hevdet seg på regattabanen. Fra slutten av 60-tallet har det blitt vanlig å samle landets beste roere i en felles treningsgruppe og å sette sammen landslag uten hensyn til klubbtilhørighet. Dette har gjort at NSR-roere gjennom mange år har ført hjem medaljer fra VM og OL.

Det var NSR som i 1900 tok initiativet til dannelsen av Norsk Forening for Roidræt, senere omdøpt til Norges Roforbund. Året efter fikk klubben i gang den første av de nordiske studentkapproinger, dette samarbeidet førte i 1910 til dannelsen av Nordisk Roforbund. NSR har for øvrig spilt en aktiv og betydelig rolle ikke bare i rosporten, men i norsk idrettsadministrasjon i det hele.

Efter at Oslofjorden på grunn av økende motorbåttrafikk var blitt stadig mindre egnet som regattabane, var det NSR som sto i spissen for å anlegge rostadion på Årungen ved Ås. Årungen var fra første stund et samarbeidsprosjekt mellom Norges Landbrukshøyskole, dennes idrettslag NLHI og NSR, med Ås kommune som velvillig protektor. Senere er Norges Roforbund kommet sterkt med i prosjektet og Årungen er nå utbygget til internasjonal regatta-standard og er norsk rosports riksarena.

I den varmeste perioden av sommeren er antallet motorbåter på Oslofjorden i dag så stort at seriøs racetrening ikke er mulig. Roingen foregår i denne perioden på Årungen. Klubben har egen minibuss som benyttes til kjøring til Årungen for racetrening, og for transport til og fra konkurranser.

Fra starten av var det kun mannlige studenter som kunne opptas som aktive medlemmer. Først ved generalforsamlingen i 1984 ble det vedtatt en lovendring som gir kvinner adgang til båtene. Klubbens adgangsbestemmelser er også på annen måte blitt modifisert med årene. Den tid er for lengst forbi hvor klubben kunne rekruttere en 20-åring og fortsatt hevde seg i kapproinger. Klubben rekrutterer derfor aktivt blant skoleelever.

Denne lille historikken har ikke kunnet ta med navnene på de hundreder av medlemmer som gjennom mange års uselvisk arbeid i klubbens ledelse eller ved ærefull innsats på kapproingsbanen har vært med på å gjøre Norske Studenters Roklub til det den er. Vi vil vise nye medlemmer til jubileumsbøkene som utkom til 75-års jubileet i 1972 og til 100-års jubileet i 1997, og til klubbens årbøker som er utkommet hvert år siden 1923. Jo bedre en blir kjent med sin klubb, desto større glede får en av livet der.

Det er forøvrig mye morsomt å finne i årboka Norske studenters roklub gjennem 25 aar. Takk til Per Ulrikson i Ormsund roklub, som har ordnet, og påpekt at en av NSRs stiftere – Peter Torgersen – var en fremstående Ormsund-roer, og også yngre bror av en av Ormsunds stiftere – Carl Torgersen. Her kan man lese mye om det, og rolivet for rundt 100 år siden.