En roer på tur
NSR-roeren er for tiden i Singapore, utplassert i jobbsammenheng for Den norske Bank. Det ryktes å være lite roing i øylandet, men Simonsen bedyrer at det blir trening dog i andre former enn i Huk Avenue.
– Arbeidsmønsteret her er noe annnerledes enn hjemme. Vi sitter ofte utover kvelden, men samtidig begynner vi ikke på jobb før 9 på morgenen. Det gir oss muligheten til å stå opp litt tidligere, og legge inn en time i svømmebassenget eller i styrkerommet, sier Nito.
Singapore er et eget land i sørøst Aisa med like mange innbyggere som Norge. Størrelsen derimot er langt mindre – litt større enn Oslo by. Som britisk koloni fra 1800-tallet, har landet alltid vært preget av vestlig/britisk arkitektur og oppbygging. Singapore ble okkupuert, og kraftig brutalisert av Japan under andre verdenskrig, før de en kort periode sammen med The Federation of Malaya og Borneo dannet landet Malaysia. I 1965 gjorde Singapore seg selvstendige og har vokst seg opp til å bli et av verdens handels- og finanssentra.
– Det er et spennende sted med yrende liv. Det er primært etterkommere av kinesere som dominerer bybildet, men byen er også tilholdssted for flere 100.000 ex-pats, deriblant 1.500 nordmenn, sier Oslo-gutten.
Norges rolle som shipping-nasjon gjør at mange 100 norske familier har valgt å bosette seg i Singapore. Der lever de godt med hushjelp, lav skatt og en gjennomsnittstemperatur på ca 30 grader året rundt.
– Det er varmt og godt. Konseptet sommer og sommerferie har de ikke et forhold til. De syns vi nordmenn er veldig opptatt av været. Selv er de opptatt av gode måltider og shopping, humrer Simonsen
Om ikke lenge har Simonsen handlet fra seg og spist nok Durian, Satay og Chilikrabber. Da skal bukken fra Røa begynne å tenke på langt større og viktigere ting.
– Hehe, ja det er riktig. Nå setter vi nesen hjemover 1.august. Foruten årsfornyelser og kredittanalyser begynner fokuset nå å dreie seg om NM. Jeg gleder meg stort og er spent på hva en kjempetropp fra NSR kan utrette på langåresiden første helgen i september.
Det gjør redaksjonen også, og ønsker NSR-Nito velkommen tilbake.