Tilbake fra turen over fjellet!

Tilbake fra turen over fjellet

Da var Birkebeinerrennet 2013 gjennomført! Gangsperre, støle triceps og sliten korsrygg skal ikke hindre oss i å oppdatere dere her!

 

Med hjelp fra lesere har vi fått vite at i tillegg til de som ble nevnt i forkant, deltok også Finn Tveter, Johan Werner, Hans Berg og Marte Hansen fra NSR. 

Føret var tregt og trått, det snødde og til tider var det dårlig sikt. Over fjellet var det mye sidevind så det lønnet seg å gå i ryggen eller vedsiden av andre løpere. Heldgivis var det ganske lette smøreforold med vr40 under skiene. Det ble ingen rekordtider hverken i elite eller andre klasser, derimot var det rekordmange som deltok; 17000 var meldt på, 14700 stilte til start og 14350 fullførte!

Her er de rapporter fra Sven Ole og Anna:

Sven Ole:

Fjorårets Birken var rekordrask, med god glid og godt feste. Så med sol og fart i minnet, var det å melde seg på igjen et enkelt valg. Minnet om sol og glid svant dog raskt hen, i årets lange Birken.

Forholdene var enkle, og så lenge ut til å bli raske. Natten før kom et dryss som satte en stopper for det. Det var godt feste med VR40, men det var tungt å skyve skiene oppover. Ved Kvarstad sa det stopp, vell 45 minutter inn, med nesten 3 timer igjen. Lårne tøyde fartsdressen til bristepunktet, da uante mengder syre ble produsert. Fra da av var det bare å bite tenna sammen og kjempe.

Selvom forholdene var tråe, var min glid relativt sett svært god, så jeg hentet inn mye på staking og utfor. Dog ble det hele litt komisk da hoftene låste seg og jeg måtte nøye meg en halvveis stående hokky stilling! Videre ble det krampe i magen på sjusjøen, og så kom krampene i begge tricepsene. Sikkel og fråde var og på plass, så de ansatte på drikkestasjonene så på meg som et dyr, hvilket nok ikke var langt unna sannheten.

Med mord i blikket reddet jeg æren fra høyeste punkt og inn, og valget mellom bankett og sove-bussen til NTNUI ble enkelt. Jeg inntok horisontalen bakerst i sovebussen. Aldri igjen, eller vent..?

 

Anna:

Jeg  prøvde å selge birkenbilletten min i år, grunnet lite skigåing og ikke minst mye roing. Men det var absolutt ikke lett, og en uke før Birken gikk det opp for meg at jeg måtte gå.. Denne gangen uten makkern Sara som fikk solgt sin. 

Oppladningen var 5k på tirsdag og 2k på torsdag i anledning Norges Rofobundets testuke uke 11, heldigvis var det fridag på fredag. 

Reisen dagen etterpå startet kl.0415. På Rena var det mye liv med smilende skiløpere av alle kalibre. Starten min gikk kl0935, jeg var nedgradert to puljer fra forrige gang altså var jeg i pulje 18. Det gikk fort i starten, og i en liten periode var jeg ganske redd for å sprekke totalt. Men i samme slengen tenkte jeg at det hadde vært morsomt å se hvor langt jeg kunne komme i denne farten. Jeg fortsatte og etter 10km løsnet det litt i kroppen og det føltes helt topp å presse på videre. Mange i puljen min var litt tregere, så jeg fikk masse selvtillit av å gå forbi alle mennene i alderen 40 . 

Sporene holdt fint mesteparten av tiden for oss i de senere puljene. Over fjellet var det skikkelig sidevind og sne som dusket på kinnet. Det var nesten vanskelig å spise enerygbarene en liten periode på grunn av den kalde og stive kjeven. 

Etter 35km begynte det virkelig å ta litt her og der. Tricepsen var nok verst, men lår og korsrygg var ikke helt uberørt heller! Men følelsen av å ha rgått 35km og at man tåler enda mer, er så bra! Det var bare å komme seg til Sjusjøen så startet nedoverbakkene. Publikum langs løypen blir større og større jo nærmere Sjusjøen man kommer, og som skiløperne i kollen sier; det hjelper å høre brølet fra publikum. “Dette er ingenting, det er nå du skal gå fort!” ropte pilsglade gutter langs sporet. Selvom det ikke stemte helt, hjalp til og med det!

Ned bakkene fra Sjusjøen gikk heldigvis fort, men da skiltet viste 5km må jeg innrømme at jeg ble ekstremt sliten. Nå gjaldt det å telle 1km av gangen. En dame ved siden av meg som jeg tok igjen i hver eneste oppoverbakke og hvert eneste stakeparti, men som som tok meg i nedover, uttalte da jeg for ørtende gang kom forbi henne; nå kan du klare det! Jeg tok endelig mot til og la meg i venstrefila og økte takten, snart var det bare 2km igjen! Jeg kom meg opp den lille bakken mot stadion, som føles så innmari tung, for så å gå i en irriterende sirkel 100m fra stadion. Nå var det bare å stake alt jeg hadde inn i mål. 

Tiden min ble 2min saktere enn i fjor, men med disse forholdene er jeg glad og fornøyd. Konklusjonen er at ingenting av det Roger har bedt meg om å gjøre (så langt) har noengang vært så hardt som Birken!

 

Her kan dere kose dere med et dikt av Finn Tveter, riktignok om sykkelbirken, men så stor forskjell er det vel ikke.

POST BIRKEM

Av Finn Tveter

 

Før var det Gud og kirken,

 nå er det O2 og Birken.

Troen og håpet er like sterke

en gang på frelse, nå er det merket.

 

 

Mer banning og sjelsord du sjelden finner

 fra den som taper, og den som vinner

i Birkerittet, han konverterer til ramp,

med livet som innsats i nådeløs kamp

 

 

En birkerytter tåler en trøkk

og med blodspor og tommetjukk møkk,

mellomhvite tenner i et mørkegrått fjes,

han skriker i mål:” Klarte MERKET – Yes!!”

 

 

Det var hardt, det var kaldt

manglet vann, manglet alt

”Aldri mer” var hans klare tale;

 blir jeg med blant de galeste gale  

 

 

Men uken deretter er det hevnen som napper   

det lengste strå, og noen tusenlapper

I neste ritt skal nirvana nås

når kollegaen og naboen endelig slås

 

 

 

Når han så endelig er kommet på hjem 

blir den gamle rytter virkelig slem,

stikker kjepper i hjula til alle dem

som i stormløp mot graven hindrer ham frem

 

 

 På kisten lå krans under korets velv.

på båndet var skrevet av liket selv,

godt synlig for alle i kirken:

”Jeg slo dere også i Birken ”

 

 

 

 

 

Nøyaktig antall har vi ikke, men noen noen som stiller til start er Peder Myhre, Martin Fleischer, Sven Ole Nicholaysen, Patrick Sture og Anna Sture.

Fredagsbirken er allerede i gang og det meldes kuldegrader helt ned til -20. Vi håper derimot på at det blir litt varmere slik at vi kan holde oss til blåekstrasmørning. Jørgen Aukland, en av norges beste skiløpere, tar turen i morgen uten smørning under plankene, selv for oss roere blir nok det i tyngste laget..

Rapporter fra løperne kommer etter eventen!

Lykke til alle sammen!

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *