Første finaledag
Lørdag, vi skal gjennom flere C finaler, to semifinaler og en A finale. Publikumsnervene er der fra vi står opp. Vi kjører til arenaen, reisefølget og jeg, vi veksler ikke et ord, bortsett fra venstre her og rett frem der. Begge har nok tankene like mye på roere som skal ut i varmen som på trafikken. Heldigvis er det sommerferie i Plovdiv, og lite trafikk.
Første norske ut er Ask Tjoem. Han viser flott roing over hele banen og sikrer seg seier i c finalen for lettvektssingler. USA og Sverige ble slått, og fra tribunen så det ut som en lett seier. Jeg tror ikke det var det. Speaker mente at Ask lignet på Tufte, og brukte det som argument for at Ask kom til å stå distansen helt ut.
Jens Holm og Anders Larsson slår Brasil i c finale lettvekt toer. Det var close race til1000 men da sa Jens og Anders takk for seg. Føles deilig å se norske farger først over mållinjen i en lagbåt. Kanskje kan vi få mer av det senere?
Norges lettvektsdobbel med Patrick og Petter er vi spent på. Vi vet at laget kjempet hardt med smerter i går ettermiddag, og det er intet mindre enn imponerende at de kom seg på vannet i dag og satte fyr på de norske supporterne med å lede på fem hundre. De ville vise hva de kunne og vi er stolte selv om det ikke gikk hjem i dag. Fjerde plass i heatet, 16 plass over all i en av de største og vanskeligste klassene i U23 og husk også at patrick og petter er helt nye i klassen, de rodde toer frem til april i år! Sterke guter i C finale sammen med Tyrkia, Bulgaria, Russland før Norge med Hviterussland og Irland på de neste plassene.
Dobbel lettvekt jenter ror på seg selvtillit og plasserer seg på en flott tredje plass og 15 over all. Sara og Agnes sitter til vanlig på hver sin side av Frognerkilen men de passer godt sammen i sin sculler. Jeg håper disse jentene kan fortsette samarbeidet på tvers av “kilen”.
Dobbel firer vinner sitt heat med bare to båter. Det er viktig å ikke komme sist i slike C finaler og det krever psyke og styrke for å ikke falle sammen. Vår firer tålte trykket og leverte varene. Godt jobbet
Erik Solbakken blir tredje etter Italia og Sverige. Erik som tapte en B finale plass i går på det siste åretaket hadde kanskje ikke helt gått av seg den skuffelsen. Han gikk imidlertid hardt ut men mistet initiativet halvveis og måtte ta til takke med tredjeplassen. Tribunen er allikevel imponert, det er varmt og roerne får ingenting gratis i varmen.
Elling Helvig rapporterte at Oscar følte seg i storform før start, og hans analyse av bilder tatt av paparazziaen på tribunen var definitivt av den mer positive sorten. Søster Emilie smilte en smule usikkert og det så ikke ut som om hun var like sikker som pappa Elling ved siden av. Og det ble usikkerhet etter de første fem hundre. 4 beste split og Spania hadde gått ut hardt, kunne spanjolene rote det til for våre gutter. Helsethene på tribunen viste tydelige tegn på nervøsitet. Imidlertid ble nervene roet fort. Oscar og Martin hadde åpenbart rytme og skyv, og avanserte pent i feltet. Lå som nummer to etter 1500 trygt i A finale med den plasseringen, men så knuser de feltet med split på 1:36 de siste fem hundre. Vinner med sikker margin, markerer glad seieren og sender varsel om at medaljene ikke er fordelt enda. Elling hadde rett, Oscar viste form, og Martin like så. Dette kommer til å bli spennende i morgen.
Norges siste semifinalist Thea Helseth hadde noe å følge opp etter at broder Martin sikret en solid plassering. Dessverre for Thea ble det for tøft denne gangen og klokt sparte hun på kreftene til sin deltagelse i B finalen. Thea er ung og høster erfaring. Hun kommer til å få mange muligheter i årene som kommer
Og til slutt, woman’s pair, A finale. Dagen er på sitt varmeste, og tribunen er spent på om det er mulig for nordmenn å henge med i et knallsterkt heat bestående av USA, GB, AUS, FRA og GER i tillegg til to roere fra langt kaldere strøk. Våre roere som for bare noen måneder siden rodde sammen i Razeburg for første gang og etter fem hundre meter lurte på om de i det hele tatt ville kvalifisere til U23. Men jentene og trener Janis har hatt stålvilje og i dag presterer de helt frem til mållinjen. USA bestemte fra start til mål tett fulgt av GB. Dessverre traff motvinden bane 1 med full styrke, noe som favoriserte banene på motsatt side, og der Norge og Australia kom dårlig ut etter fem hundre kunne Australia gasse på og utligne avstanden mens de norske jentene måtte slite i enda 500 før motvinden ble normalisert. På 1250 meter bryter speaker ut at bronsemedaljen ikke er klar enda. Norge tetter luken og har fått opp farten. Tyskland har ingen muligheter å henge på og Frankrike klare så vidt å holde unna, og vi forstår at disse jentene jaget en medalje når motvinden slapp, og Anna er oppriktig i sitt første møte med NSRs utsendte når hun sa: “jeg ville myrdet for den bronsemedaljen” og akkurat da mente hun det nok – ikke.
I kveld tar vi med roerne på Hemmingway og jeg regner med at de tar for seg av maten der. Dessverre får ikke Oscar være med, men VI skal nok få lov til å servere Oscar en solid Rib Eye når han returnerer til Oslo.
Når mesterskapet nå går mot slutten må en få lov til å ha noen drømmer om vårt eget nasjonalanlegg på Årungen. Mye kan sies om forfall og vedlikehold i Plovdiv men roarenaen er topp. Årungen har kanskje renere vann enn det er i Plovdiv, men ellers skulle jeg gjerne ønsket dette anlegget flyttet noen meter nordvestover, og gitt våre utøvere og tilskuere en flott opplevelse, og gi roingen en solid posisjon i norsk idrett.
På vei til Hemmingway i Plovdiv
BW2- løpet fra 1800m. Norge i bane 1 lengst unna kamera.
Les alle reisebrevene her: