Silkemyke hender!

  

I disse kalde vintertider hvor romaskinen preger hverdagen tenkte jeg skulle løfte humøret ved å peke ut en av sommer roingens negative sider.

 

Årets første roturer er en smertefull affære for hendene.  Selv om det blir bedre utover sesongen, så holder hendene seg noe utenfor det normale. Avhengig av om man ror enåret eller paråret blir hendene harde. I sweep så er mønsteret at innerarmen (den som skværer åren) får træler i håndbaken, mens ytterhånden får træler på fingrene. Sculling tør jeg ikke å utdype!

 

Fargene og tilstanden til trælene avhengig av mye: Intensiteten på treningen (høy takt og mye kraft vs. lav takt og mye kraft), hvor lenge man har rodd, teknikk og vær (høy fuktighet gjør at huden blir litt mykere).  Før de harde NM – trælene har satt seg som følge av kilometer på kilometer i Frognerkilen eller på Årungen, er det mange ubehagelige håndvasker og blodig rotøy, men selv i dette noe ubehagelige tidsrommet er det enda morsomme aktiviteter man kan foreta seg. En aktivitet designet av Sven Ole Mollestad Nicolaysen går ut på at man (gjerne etter årets første treningsleir og man har ekstra ”såre” hender) går inn på en kosmetikksjappe og henvender seg til ekspeditrisen (for det er det Sven Ole anbefaler) og sier ”kan du hjelpe meg” mens man viser hendene sine. Så tar man tiden og teller antall flasker som man blir vist.

 

Det er en debatt mellom utenforstående (kjærester, familie, arbeidsgivere og venner) om hendene blir bedre eller verre utover sesongen. Sårene og blodblemmene blir kanskje borte, men blir erstattet av noe som virker skremmende likt sandpapir med grovhet 40. Vi gleder oss i alle fall til å bytte inn romaskinen og myke (ish) hender med årer og harde hender.