Det er hele tre NSR roere som er blitt tatt ut til sommerens OL i Paris. Det har bare skjedd en gang før. I tillegg til Oscar Helvig og Jonas Slettemark Juel er Ole Amund Storlien tatt ut som reserve. Oscar og Jonas skal delta i dobbelfirer sammen med Erik Solbakken og Kristofer Brun. I disse dager gjør de sine siste forberedelsene i Italia og på Årungen. Både Oscar og Jonas tok sine første åretak i NSR og har representert klubben siden. Redaksjonen har tatt kontakt med Jonas og Oscar for å høre litt om hvor det hele startet. Dette blir en serie små artikler der vi skal bli bedre kjent med deres «oppvekst» i NSR. Det er naturlig å starte med begynnelsen. (Forsidebilde: Hans Jørgen Brun)
Hvorfor begynte dere med roing og hvor gamle vare dere da dere begynte?
Oscar: Jeg hadde hatt et år uten noe tilknytting til idrett og var et barn som hadde et stort behov for å få ut energi, så det var vel mamma som til slutt ble ivrig på å finne noe hvor jeg fikk ut nettopp denne energien uten å komme til skade for noen. Da passet det perfekt med roing.
2012: Oscar tar NM gull i 4x sammen med Patrick, Petter og Teodor
Jonas: Jeg begynte med roing våren 2011, året jeg fylte 12. På den tiden drev jeg med langrenn og skiskyting om vinteren og fotball på sommeren, men jeg begynte å gå lei av fotball og var på utkikk etter en sommeridrett som lignet mer på langrenn. Søsteren min, Sara, hadde allerede rodd i NSR i noen år og flere i familien hadde drevet med roing tidligere, så jeg visste at det var en idrett som krevde utholdenhet der man brukte store deler av kroppen, Perfekt å kombinere med langrenn og skiskyting, med andre ord.
Jonas bærer båt i 2012 (Foto: Anne Stine Mollestad)
Første regatta? Sandefjord 2011
OG hvorfor har dere fortsatt med roing?
Oscar: Jeg fant umiddelbart en ro ved å være på vannet og i tillegg var alle de forskjellige elementene ved roing noe som traff meg og interesserte meg fra første stund.
En yngre Oscar i fint driv under Kjørbosprinten 2012
Oscar og Patrick i Sorø 2011
Jonas: I begynnelsen var det god trening på sommeren inn mot skisesongen den viktigste årsaken til at jeg fortsatte med roing. Etter hvert som jeg ble større og naturlig sterkere, og fikk mer kontroll på det tekniske, ble resultatene mine på vannet bedre og følelsen av mestring økte. Samtidig var jeg en del av en hyggelig treningsgruppe og et solid klubbmiljø, med dyktige trenere og mange gode roere å se opp til. Da jeg var 16-17 år bestemte jeg meg for å satse hardere på roing, og dermed fikk skisesongen om vinteren status som trening inn mot rosesongen.
Sara og Jonas har akkurat vunnet søsken duellen under klubmesterskapet 2013
Et slagkraftig stafettlag under innendørs NM 2012. Fra venstre: Oskar, Jonas, Lars og Ola. Både Lars og Jonas skal ro i OL i sommer.
Hva er det dummeste dere gjorde de første juniorårene i NSR?
Oscar: Det var da vi skulle teste 3000m med hele gruppen i NSR og oppvarmingen var løping fra roklubben til Bygdøylokket, hvor starten skulle gå. Da valgte jeg som eneste å ta bussen fra Folkemuseet til Bygdøylokket for å spare energi til testen. Det fikk jeg betale for, og lærte at oppvarming er lurt.
4x på Stokkavannet i 2013. Med Harald (CR), Sverre (CR) og Patrick
Jonas: I 2013, da jeg var sisteårs U15, var jeg fortsatt så liten og lett at jeg var et foretrukket alternativ som cox, og under NM ble jeg satt til å coxe NSR sin herre U19 åtter. Min første tur på vannet med mannskapet var finalen i NM, og det viste seg at jeg ikke var vant til å styre like raske båter som denne. Det ble flere turer innom bøyerekkene på hver side, og vi endte til slutt opp som nummer 2, til tross for at vi var klare forhåndsfavoritter. Den ordentlige nedturen kom imidlertid etter målgang, da jeg innså at jeg ikke hadde tatt med min obligatoriske ekstravekt, og hele laget ble diskvalifisert. I båten satt mange av roerne i klubben jeg så opp til på den tiden, blant annet Oscar Helvig, og derfor var det ekstra vondt å føle seg som syndebukken. Heldigvis har Oscar tilgitt meg.
En konsentrert eller betenkt Jonas. Alt gikk ikke etter planen. Oscar på 7 sete.
Hva er deres beste rominner fra de tidlige juniorårene (til og med U17)?
Oscar: Treningssamlingene vi hadde i Hazewinkel, Varese og Berlin med hele NSR-gruppen. Det sitter igjen som gode minner både i og utenfor båt. Jeg var heldig å kunne være en del av en sånn treningsgruppe i ung alder, det lærte meg mye.
Ikke undervurder betydningen av restitusjon. Påskeleir Hazewinkel 2012. Oscar lengst til venstre på bildet
Oscar på pallen i Sorø 2011
Jonas: Mine beste minner fra de tidlige juniorårene er samlinger på Solodden med NSR, og turene vi tok til Sverige og Danmark for å konkurrere. Å få målt seg mot utenlandske konkurrenter var alltid stas, og ga ofte litt ekstra motavasjon til å trene bra gjennom sommeren. Turen vi hadde til Sorø i 2014, da jeg var førsteårs jrB (U17), er et spesielt godt minne. Under en regatta på Årungen tidligere på året hadde jeg blitt slått av en Svenske fra Kungälv, men takket være godt treningsarbeid og noen gode råd fra trener Maarten Van Keulen, klarte jeg å snu resultatet og få min revansj på svensken under Sorø-regattaen.
God stemning på Årungen våren 2012
Jonas på pallen i Sorø 2014