NSR I finalen på Womens Henley 

Deler av NSR befinner seg også i Henley-on-thames denne helgen. Dobbelen med Sara Hegge og Anna Sture i Womens Henley rapporterer.

Seiern er vår!

Hva skjedde?

Det er første gang vi har hatt en formell time trial, men alikevell var ikke det noe vi brukte mye energi på å grue oss til. Vi tok det som en gjennomkjøring av banen og testing av innstillingene på båten, vi rodde det vi kunne slik at tiden ble god nok til en ålreit seeding til de neste løpene. Slik vi har forstått det, blir man nemlig seedet etter tidene fra time trial; de beste tidene blir spredt i hvert sitt heat. I tillegg blir fire av tjue båter luket vekk. 

Første race var vi derimot litt nervøse. Vi så en båt med initialene Pen og gikk utifra at det var St. Peters av en eller annen grunn. Det var ingen spesielt stor størrelse på dem, og vi så litt lyst på det hele og gjorde oss komfotable med å vinne racet før vi hadde startet. Etter en liten stund gir mannen med ropert langs land beskjed om at båten skal flytte seg så de norske kan kommer forbi, for bak dem lå selvfølgelig dobbelen vi egentlig skulle ro mot. De var litt større, og det gjorde oss nervøse.

Starten gikk og som vanlig var vi tregest ut. De fikk nesten en lengde på oss før vi kom ut der motvinden herjet. Det første kastet etter de hundre meterne med vindstille var like overraskende hver gang! Vi kom opp til dem og fortsatte forbi. Det ble lenger og lenger mellom hvert heiarop fra treneren deres som syklet på siden. 

På dette tidspunktet rodde Ålesunds Jenny Rørvik og Thea Helseth mot Latymer Upper Sch og knuste dem med 4 lengder. 

Neste løp var søndag morgen mot Pengwern BC, som vant sitt race dagen før med 6 inches etter at den ledende båten fikk en megafisk. For engangsskyld var vi på linje først ut av start og etter et skikkelig bra teknisk løp var vi først i mål igjen. Ålesund møtte irske jenter fra Bann RC. Begge båtene kjempet seg til mål, begge så rimelig stive ut. Ålesund var dessverre taperne og vårt neste løp var mot irene. 

Deres løp mot Ålesund var et par sekunder raskere enn vårt, men vi var sikre på at vi kunne ro de 1500m fortere enn forrige gang! Vi bestemte oss for at irene ikke hadde noen grunn til å vinne og vi hadde ingen grunn for ikke å vinne. Etter to timer på sengen på hotellet var vi altså tilbake på startstreken. Vi var så klare for å ro et løp der ingenting var avgjort før siste åretak. 

Starten var nesten perfekt. Vi var på linje med irene i kanskje 300m før vi gled forbi i en takt på rundt 32. Vi kom i mål med 2 3/4 lengde foran irene. Vi var i finalen!

Etter fire løp på rundt 30 timer, der man (nesten) regner med å tape hver gang man sitter på startstreken men har et lite håp om å vinne, skulle man tro at man ble ganske sliten i både kropp og sinn. Selv om det brant litt i lårene etter andre løp på søndag, var underbevissten ute og jagde etter gullet i drømmene. Vi hadde ikke måttet kjempe med nebb og klør for å komme til finalen; vi hadde masse mer å gi og ingenting å tape; forrige uke lurte vi på om målet skulle være å klare time trialen.  

Motstanderne i finalen var Nottingham RC. Denne klubben høstet inn flere gullmedaljer i løpet av helgen. Stroken viste seg Ã¥ være lettvekteren som kom pÃ¥ 2.plass i LVsingle i Hamburg og stroken hadde runde biceps. Verst av alt var at bÃ¥ten bar navnet “Gladiator” i store og røde bokstaver. 

Vi gikk ut fra start i med god fart, kan hende vi var først. Egentlig er hukommelsen litt borte nÃ¥r det gjelder dette løpet. Vi kom hvertfall først i mÃ¥l etter rundt 170 rene og gode tak,  2-1/4 lengder foran “Gladiator” og beste tid i junior double sculls 2013. Endelig var det vÃ¥r tur!

Verdt å nevne er at Katherine Grainger, kanskje verdens største idrettskvinne, delte ut medaljene. I fjor fikk dere bilder av oss med Redgrave, men i år er det altså enda bedre med Grainger mellom oss, med pokal og medaljer, kjoler og røde blazere!

 

Etter målgang fikk vi vite at flere i Norge hadde funnet live streamen (vi ikke visste noe om) og heiet oss frem. Vi setter stooor pris på alle gratulasjoner; NSR har verdens beste heiagjeng! 

Thank you Roger and Kristin for being our coach and organiser. Klem til mammaene vÃ¥re som har “spoiled us rotten” og takk til Esther Verburg og NR for Ã¥ ha kjørt bÃ¥ten vÃ¥r frem og tilbake. 

 

Søndag del 2 (finale)

Anna og Sara rodde mot sterke jenter fra Nottingham RC. Alt den hjemmeværende webredaksjonen kan si for øyeblikket er at jentene rodde på 5:58 og vant med to og en kvart lengde foran jentene fra Nottingham! Vi gratulerer masse og venter spent detaljert rapport fra seiersjentene!

 

Søndag

Vi er i finalen!

Vi kom ganske jevnt ut fra start med irene, de var bittelitt foran, men etter 150m var det vi som tok overtaket. Vi dro på hardere enn i de andre racene og igjen økte marginen mellom oss. I mål talte de 2 -3/4 båtlengder. De første 700m er preget av mer bølger og vind fra alle kanter, men etter det er det jevn motvind og rimelig flatt vann. Vinden er opp i 8m/s ifølge yr, men elven virker mer eller mindre upåvirket av det. Motstrøm og motvind gjør det ganske tungt, men det er da teknikken sitter på sitt beste og det gjorde den virkelig gjennom dette løpet. Vi er igang igjen kl 1615 engelsk tid.

Kvartfinalen

Vi kom videre til semifinalen. Der møter vi en båt fra Irlands Bann RC, som slo ut Ålesund i kvartfinalen. Dette blir spennende!

—

Vi er så heldige å få være i Womens Henley i år også. 20 min unna oss befinner landslaget inkludert NSR/BR 4-er seg på Eton Dorney på WC. Det gjorde også båten vår. Uten båt ble roing byttet ut med lette joggeturer og etter et par dager ble vi litt nervøse for at vi i det hele tatt skulle få båten vår før starten gikk lørdag morgen. Trener Roger kom heldigvis til regattaområdet fredag kveld med NRs van og vår glatte empacher på taket. 

Lørdag morgen var det time trial der 16 av 20 båter kom videre. Vi og Ålesunds 2x som også befinner seg her klarte cuten. Første ordentlig race var mot St. Peter School. De ledet de første 250m, men da vi kom ut av le og inn i motvinden tok vi dem igjen og ledelsen ble større hele veien. Våre norske venner fra vest kom også videre. 

Neste løp er søndag kl10.10, vi gleder oss, men vet at moroa kan være over når som helst. 

 

Ellers er det typisk britisk vær her, heiing langs elven er bra; vi har fått med hver vår mor og tilsammen har vi kjøpt ni fine Henley-kjoler!