Universitetsroing i England!

Jeg hadde høye forventinger når jeg dro hit til England, både til roing og skole. Ikke minst er det stort å bo og studere i studentbyen frem for noen; Oxford! Oxford Brookes university ligger 5 minutter utenfor Oxford sentrum, det var originalt en kunstskole men er i dag best kjent i England for sin Business School, et eget campus som ligger omtrent 20 minutter unna hoved-campus. Det er her jeg bor, men kun gåavstand til Oxford sentrum, midt mellom to store parkområder, og kun 100 meter fra Brookes Sportscenter hvor blant annet Brookes-roerne trener innendørs.

Når det kommer til roingen her er det en helt annen verden enn jeg er vant til i gamlelandet. Med over 25 gutter i gruppen som trener hver dag er presset på å nå toppbåtene i en helt annen liga. For ikke å snakke om jentene, det er kun 8 jenter som trener like mye som guttene, men til gjengjeld har de 4 beste til sammen 6 medaljer fra u23 VM og Jr-VM de siste 3 årene. Men guttene henger ikke langt etter. I fjorårets GB-åtter i u23 VM var det 4 fra Brookes, (3 er fortsatt her, sisteman tar nå mastergrad på ordentlige Oxford…), det er 6 med gull-medaljer fra Coupe de la Jeunesse (Baltic Cup for Sør-Europa) bare det siste året. For ikke å snakke om en av GBs beste lettvektere, Peter Chambers, som akkurat har kommet tilbake til Brookes etter en 6. plass i lettvekt singel i VM. Presset under trening gjøres ikke lettere av trenerne, det forventes minst 3 seiere i Henley Royal neste sommer, og på universitetsmesterskapene skal vi vinne i Elite åtter, i fjor ble det 2. plass og det var langt fra bra nok. Også intensiteten på trening er noe helt annen en hva jeg har hatt i Norge. Her er det aldri noe som heter I1, vi har en gang i uken en langøkt på romaskin, men ellers foregår all trening både innendørs og utendørs med ´All out´. Det er testing på romaskin hver mandag, og løpetest hver tirsdag, alt tas med i betrakning når båtene velges ut. Roing på vannet gjøres her hele året, en god forandring fra vanene hjemme, med en økt på elven hver onsdag og to hver lørdag, og to hver søndag. Det er en liten kjøretur ut til båthuset, omtrent som fra Bygdøy til Årungen, men her ror vi på et fantastisk stykke elv, 10 km hver vei med noen få svinger her og der. Og det beste, mellom dobbeløktene i helgene drar vi til ´Riverside Café´ og spiser Full English Breakfast! Det er en ganske annen holdning til teknikk her, selvsakt jobbes teknikken med, men noe så enkelt som bare å ta i står høyere på listen. Med legendariske uttalelser som ´You want technique?! I\’ll give you technique, f***ing pull harder!´ vil trenerne at du altid skal gi alt, og du skal altid vise deg frem.

Jeg skal ikke skryte på meg noen store prestasjoner innad helt enda, selv om jeg har kommet en lang vei siden jeg kom hit. Jeg er ikke i første åtteren, og heller ikke i 2. åtteren, men 3. åtteren er lagt ifra dårlig, og vi har allerede prestert i mindre båter. Første ordentlig sjanse til å vise seg frem var Fullers Head of the River Fours. Desverre var det mye sykdom i gruppen under Fours Head så top båtene ble langt fra så topp som vi skulle ønsket, men vi fikk med oss to 2. plasser i forskjellige nivåer av coxet firrer, en 5. plass firrer uten og seier for jentene i elite firrer uten. Jeg rodde i Brookes sin 2. firrer uten. Vi hadde ikke store forhåpninger, med bare en økt bak oss i båt sammen. Det skal sies at Fours Head er et race du ikke ser noe i likhet i Norge, med 510 båter klare til start, alle starter på intervall og alle skal race de samme 6.5 km som The Boat Race og Head of the River på Themsen i London Sentrum. Med tilskuermengder som får selv de største regattaer i Norge til å se ut som et teselskap. Ikke bare skulle jeg ro her for første gang i mitt liv, men jeg fikk også oppgave i å styre nedover den svingete elven. Det var mye press på meg, man kan tape opptil 40 sekunder hvis man ikke greier å fange strømmen ordentlig. Stressnivået var derfor høyt i det vi startet å øke presse mot startlinjen, i det vi passerte under Chiswick Bridge begynte vi virkelig å kjøre på, og så lød det fra siden `Crew 217, ready… GO!´vi var i gang, og med en gruende 20 minutter med racing fremfor oss. Stroken vår kjørte på hele veien, vi rodde hele veien uten å gå under 33 i takt. I det vi passerte under den kjente Hammersmith Bridge lød det rungende ´Go Brookes!´. Vi greide å holde presset hele veien, styringen holdt og jeg greide å holde en god linje hele veien, vi var uten tvil underdogs, men rodde oss inn til en 11. plass i vår klasse. Av totalt 47 i vår klasse, og med akkurat å greie å presse oss under 20 minutters-merket var vi veldig fornøyde! Alt i alt ble vi 115 av totalt 505 lag som fullførte. Helt klart en god start på sessongen, nå venter Wallingford Head, som er vår hjemmebane, rett utenfor båthuset, om to uker. Det skjer i åttere, og da skal Brookes ha rent bord!