Jonas S. Juel var eneste NSR-roer i årets Europamesterskap, som ble gjennomført 25.-28. mai i Bled, Slovenia. Vi har fått følgende reisebrev fra Jonas:
Diverse uttaksløp gjennom våren resulterte i at undertegnede fikk muligheten til å representer Norge i dobbeltfirer under årets EM i Bled, Slovenia. Mannskapet bestod foruten undertegnede av Erling Øyasæter, Martin Helseth og Erik Solbakken, og var det samme som under fjorårets VM. Vi hadde derfor fra starten av en slags idé om både tekniske, fysiske, og taktiske behov under oppkjøringen til mesterskapet. Likevel, vi var fortsatt som et ferskt lag å regne, og forberedelsene bestod derfor vel så mye av å identifisere svakheter som å jobbe med de vi allerede kjente til. Etter en periode med mye og rolig trening og en periode med lite og hard trening, følte vi oss tålelig godt forberedt da vi satte oss på flyet tirsdag 23. mai. Målet var å vise fremgang fra fjorårets 10. plass i VM, aller helst i form av en opptreden i A-finalen.
Omgitt av frodige skoger og bratte åser går Bledsjøen for å være en av de absolutt vakreste på den internajonale roscenen, og omgivelsene skuffet ikke. Med unntak av kraftig regn på treningsdagen gikk det meste knirkefritt, og under skyfri himmel var vi på torsdagen var vi klare for forsøksheat mot Sveits, Nederland, Kroatia og regjerende verdensmestre Polen. Kun førsteplassen avanserte direkte til A-finalen, så vi visste at det kom til å bli tøft. Allerede fra første meter var vi mer eller mindre parkert av både Polen og Nederland, og til slutt var vi smått pinlige 14 sekunder bak de hollandske heatvinnerne. Sveits ble holdt på god avstand i kampen om tredjeplassen, men avstanden opp virket skremmende stor. Vi bestemte oss for å være mer offensive i fredagens oppsamlingsheat. Her møtte vi Kroatia, Romania, Italia og Litauen, i et løp der de to beste lagene gikk til A-finalen. Starten vår var raskere enn i forsøksheatet, og etter 500 meter lå vi på andreplass, rett bak Italia. Etter 1000 meter var stillingen mellom Italia og oss uforandret, men Romania hadde fått opp farten og begynt å spise opp forspranget vårt. Mellom 1000 og 1500 meter klarte vi ikke å opprettholde trykket, og vår gode roing var erstattet med kantete tak utført av litt i overkant stive bein. Både Romania og Italia gled ifra oss, og i mål var vi 2 sekunder unna en plass i A-finalen. Litt skuffet måtte vi konstantere at målet ikke var oppnådd, men roingen i oppsamlingen hadde tross alt vært mye bedre enn det vi viste i forsøket. Moralen i laget var fortsatt god, og vi var alle klare på at vi ville gjøre et enda bedre løp i B-finalen og at målet helt klart var å vinne den.
Kroatia, Sveits, Tyskland og Litauen møtte oss i B-finalen lørdag morgen. Med stekende formiddagssol, svak sidevind og flatt vann lå alt til rette for et godt løp. Planen for løpet var å sitte på en offensiv rytme lik den i oppsamlingen, men å spare en liten prosent av kreftene så vi hadde noe å gå med i den viktige tredje 500meteren. Starten gikk og etter drøyt 20 tak var det den norske bauen som skøt ut i ledelsen, tett fulgt av Tyskland og Sveits. Roingen var kanskje ikke fullt så bestemt som i gårsdagens løp men til gjengjeld hadde vi litt krefter innabords, hvilket gjorde at vi fortsatte å øke ledelsen gjennom andre 500meter. Ved passering 1000m mobiliserte tyskerne til et angrep, samtidig som Sveits så ut til å slite med tempoet. Tyskerne tok noe innpå i 250 meter, før vi svarte med vårt angrep og igjen gled noen viktige centimetre ifra. Ledelsen vår var aldri trygg, og med 500 meter igjen hadde vi cirka 2/3 lengde ned til Tyskland. Tyskerne mobiliserte det de kunne i innspurten, men vi hadde krefter nok til å svare på det aller meste og endte til slutt som vinnere av B-finalen, 0.8 sekunder foran Tyskland. Vi endte med andre ord totalt som nummer 7 i årets Europamesterkap.
Resten av EM-helgen ble brukt til litt lett trening, store mengder pizza- og kakespising og en god del tid på tribunen som tilkuer for diverse A-finaler. Selv om målet om å figurere i A-finalen ikke ble nådd ga årets EM definitivt mersmak. Skal vi nå målet om OL-kvalifisering under høstens VM i Beograd er vi avhengige av en plass blant de 7 beste. Gitt hvor mange ikke-europeiske nasjoner som potensielt kan stille med sterke dobbeltfirere senere i sesongen er det tydelig at en 7.plass i EM ikke er et trygt sted å være når OL-billetter skal deles ut. Vi er avhengige av å finne litt mer fart i alle fasene av løpet, men spesielt i tredje 500 meter. Det kommer til å kreve et godt stykke treningsarbeid, og det er vi høyst motiverte for. Neste internasjonale konkurranse blir verdenscupen i Luzern i juli, og vi gleder oss til å nok en gang få måle krefter med de beste lagene i verden.
Vi ønsker Jonas lykke til med treningen og forberedelsene frem mot verdenscupen i Luzern!
Tekst: Jonas Juel / Foto: Gaute Tjøm