Det tikker mot OL (del 2)

OL nærmer seg med stormskritt. I disse dager holder de tre NSR roerne, Ole Amund Storlien, Oscar Helvig og Jonas Slettemark Juel på med de siste forberedelsene på Årungen før avreise til Paris 23 juli. Og vi fortsetter med vår serie om Oscar og Jonas sin «oppvekst» i NSR. Her er del 2

Hva var favorittøkten når dere var junior?

Oscar: Det var mange morsomme og harde økter på programmet til trener Roger Wiggin, men økten som skiller seg ut er 8*250m over racepace, det er en økt med fart og melkesyre hvor man lærer seg å ro fort.

Oscar i 4x under Kjørbosprinten 2012

Oscar i singel under kjørbosprinten 2012

Jonas; Treneren vår Roger Wiggin pleide å sette opp 500-metere på søndagene de helgene det ikke var regatta. Kombinasjonen av høy fart og muligheten til å hente seg inn igjen mellom hvert drag gjorde dette til en favorittøkt. Antall drag kunne variere noe, men stort sett kjørte vi fem drag. To til tre av dragene var med standing start, resten ble kjørt flying. Siste drag ble alltid kjørt i de siste 500 metrene på banestrekket, slik at man fikk simulert innspurten på et løp. Pausene mellom hvert drag var ganske drøye, så man rakk en slurk vann, noen ord med treneren og å ro seg opp/ned til neste startpunkt. Instruksen var å sikte mot 2000-meter-fart på dragene, altså ikke helt bånn gass, men når starten gikk tok ofte konkurranseinnstinktet over for fornuften, og jeg rodde nok sjeldent denne økta i realistisk konkurransefart. Likevel var denne tilnærmingen nyttig, fordi man fikk øvd seg på de tekniske og mentale faktorene som er viktige i de ulike fasene av en 2000-meter, i en økt der pulsen var høy og man hadde «motstandere» på begge sider av seg.

Jonas i 4x under kjørbosprinten 2012

Jonas, Sorø 2014

 

Hvilket båttyper rodde dere som junior?

Oscar: Vi rodde for det meste 4x, 4- og 2x de første årene, men etter hvert som jeg ble flinkere ønsket jeg meg mer over i singelsculleren for å utvikle meg individuelt.

Oscar er med på å vinne NM gull i jr. 4- NM 2013

Oscar NM 2014

Jonas: Som junior var jeg innom alle båttyper, fra singelsculler til åtter. I de tidligere juniorårene var det mye fokus på dobbeltfirer, etter hvert ble det mer roing i singel, toer og dobbeltsculler.

Jr. åtter 2013

Hamburg junior regatta 2015, Jonas, Andreas, Lars og Pierre

Hva var favoritt båttypen?

Oscar: Det er singelsculler som er favoritten, det er her man får følelsen av kniven på strupen og får sett hva man er god for. Men det er mange andre spennende utfordringer med de andre båtklassene, som er morsomme på sine måter.

Oscar 1x – NM 2014

Oscar med Lillesøster på premiebryggenJonas: Favoritten var dobbeltsculler fordi man kunne jobbe med samme person over flere år om å få båten til å gå så fort som mulig. Gjennom store deler av tiden min som junior i NSR rodde jeg dobbeltsculler med Andreas Clifford. I begynnelsen var det mye armer og bein, men for hvert år som gikk fikk vi litt mer kontroll på samroingen vår samtidig som vi ble fysisk sterkere, og i 2016 ble vi norgesmestre sammen.

Andreas og Jonas viser muskler i Sorø i 2014

Andreas og Jonas rett etter at starten har gått på Årungen i 2015

2016 – Andreas og Jonas er norgesmestere i 2x

Hva var det beste med å trene flere ganger i uken på Årungen? Hva var det verste med å trene flere ganger i uken på Årungen?

Oscar: Årungen er utrolig fint for å komme seg ut av by-bobla, det er få mennesker, flotte naturomgivelser og kun deg selv (eller få andre) i egen båt med fokus på ro-taket. Få ting kan toppe det.

Det er vel noen perioder på høst og vår hvor det kan friste mer å sitte inne. Men det er vel i lett kuling og sludd man virkelig viser hvor mye man vil få det til?

 

Jonas: Det beste med å trene på Årungen var at man fikk god kvalitet på alle økter, og at man ikke måtte stå opp kjempetidlig for å ro i OK forhold. Å få trent på å ro rett i bøyestrekk var også en kjempefordel. En definitiv ulempe var at det tok lang tid, og at man var avhengig av trenere eller foreldre som kunne kjøre ut for at man skulle få seg en økt. Jeg har tilbragt mange kjedelige timer i ettermiddagsrushen ut av Oslo for å ro på Årungen, men disse timene virket plutselig veldig fornuftige når man en sjelden gang forsøkte seg i Frognerkilen på høysommeren og hadde 2-3 nær døden-opplevelser med en motorbåt eller to.