Deler av Kristiansand Roklubb har velvillig latt noen NSRere og CR-jenter få være med på samling i Italia i Pusiano rett ved Erba og Como. Fra NSR er det Patrick Sture, Petter Svingen, Sara Juel og Anna Sture. Vi bor og ror på et rosenter i Pusiano. Rosenteret er moderne og fresht med nytt vektrom og mange nye romaskiner. Vi bor i samme bygg med vinduer ut mot vannet.
Vi har vært her i over ti dager nå og har mindre enn en uke igjen. Tiden går faktisk fort! Sara Juel har reist hjem, mens Agnes Karlseng og Marianne Madsen fra CR har kommet til. Alle er i singler bortsett fra toeren med Hanna Gailis og Anna Sture. Vi trener omtrent hele dagen med en time på senga her og der. Vi begynner å føle oss litt oppbrukt, hvis man kan si det sånn. Litt utmattet. Men vi har fortsatt godt håp og motivasjon (hvertfall gis det uttrykk for det)
Vi ror kilometer på kilometer på flatt vann i kaldt vær. Men ryktene sier at det heldigvis er kaldere hjemme. I dag strålte allikevel solen og alt vi trengte var en super (ikke to) og tights (ikke foret) til rodrakten! Til nå har det altså dessverre vært sjelden bruk for solbriller.
Vi har en 2000m lang bane her i tillegg til at man kan ro rundt vannet, som blir ca 7km. Det er mange Italienske båter, men det er også latviere og den polske åtteren. De fleste sikter mot siste kvalifikasjonsregatta til OL i Rio, i mai. Polakkene ser ut til å være nærmere 205cm enn 200cm, og en har faktisk størrelse 51 i joggesko. Første dag kjørte de 2k test der alle lå mellom 5.45 og 6.00. Her om dagen hadde de vektsirkel som må ha vart i minst 2 timer. Til slutt var vinduet som dekker hele veggen så duggete at bare skygger av bevegelsene deres var synlige. Og i dag, hørte vi noen av dem le!
Man sier man trenger tusenvis av kilometer for å bli ordentlig god. Etter å ha rodd over 60km kom vi frem til at det meste i toeren måtte endres. Det føles litt forgjeves. Man tenker ofte at man må ro de ti tusener av km med riktig teknikk. Men får man noensinne riktig teknikk? De 10 000km handler kanskje heller om å komme frem til best mulig teknikk og gjenta den nok til at den sitter langt inn i margen.. Når det er sagt, flyter båtene bedre for hver økt vi har, takket være Janis Gailis som trener og veileder hele gjengen.
I anledning halv hviledag, fikk vi en omvisning på roklubben Lario i Como. Como ligger en kort kjøretur unna oss, og det var forøvrig der vi så fyrverkeri på nyttårsaften. Inngangsdøren ledet inn til en svær salong der noen eldre damer satt i store lenestoler og drakk kaffe. Veggene var dekket av alle slags fantastiske pokaler – skulpturer kanskje heller. Klubben hadde mellom 500-600 medlemmer, som NSR. I Italiensk mesterskap hadde de 21 seiere og tre u23ere var ferske verdensmestere! Navnene deres var risset inn på en messingplate som hang på veggen. I naborommet satt det bare eldre menn. De var samlet rundt et biljardbord, og noen satt også og spilte kort. Det var et veldig brunt rom og luktet av sigar. På taket av roklubben lå det en restaurant og ikke minst et badebasseng!
Janis tar både film og bilder, vi skal prøve å oppdatere underveis!
-
- Roere på vei hjem
Sofaroer
Så fin artikkel og mange flotte bilder! På tide med noen digre skinnstoler på klubben, men muligens ikke sigar!!