Olympisk kvalifikasjon i legendariske Luzern

Søndag morgen startet det hele – tenk vi var med på OL-kvalik! Det er en stor mulighet som vi selvfølgelig tok alvorlig.

Vi klarte ikke kvalifisere oss til OL, heller ei til finalen som går i ettermiddag. For mange erfarne og eldre roere her er olympisk kvalifikasjon veldig viktig – to be or not to be. Det er en stor milepæl der man enten satser til Rio eller legger årene vekk, kanskje? For oss er det derimot bare en sinnsykt spennende og morsom erfaring som ganske sikkert har gjort oss litt bedre.

I forsøket hadde vi vårt livs beste start og første tusen meter. Vi hadde roere på siden av oss hele veien! For en måned siden, i verdenscupen i Varese, kunne vi så vidt skimte noen båter i øyekroken etter 500m. Ved 1000m krysset de fire siste båtene linjen innenfor 1 sek, og her var vi andre båt! Da vi krysset tusen, var kommandoen å legge seg litt ned, for kun førsteplass gikk direkte til finalen og Spania hadde stor ledelse. De andre lagene tok litt på oss for hvert tak og vi kom inn til 5.plass med Serbia bak oss. I løpet av det neste døgnet fylte regnet opp vår lille rosa bøtte. Temperaturen hadde sunket med nesten 15 grader. Litt andre forhold, flatt og fint, men med litt motvind trekk. Strategien var å fortsette med det som var bra fra dagen før. Racingen startet ikke før på ettermiddagen, så vi hadde mange timer der vi vred oss i spenning på sengen. Vi var nok ikke like raske første 500m som dagen før, de fleste lagene hadde et lite forsprang på oss. Heller ikke andre 500m var særlig rask i forhold til de andre lagene, men vi pushet og skjøv det vi maktet. Vi jobbet for hver meter, uten at det føltes dårlig. De andre var bare raskere akkurat der. Bevisstheten forsvant sakte men sikkert fra 1000m, men vi klarte faktisk å holde cirka samme fart. Så kom endelig 500-merket. Da var det bare å øke litt igjen og vi ble enda mindre bevisste. Jeg vil beskrive det som heftig tungt. 2.plass og Argentina var for langt fremme, så det ble 3.plass på oss og ingen finale. Allikevel kan det ha vært vårt beste løp i vår korte karriere, så livet er slettes ikke verst her i Luzern!

Oscar Helvig stroket dobbeltfireren i oppsamlingen en time senere. Det var innmari jevnt etter første 500m. Kun amerikanerne av de fem båtene skilte seg ut, med en liten ledelse. De norske guttene beholdt flyten og høy fart frem til 1000m, da de rankes 4 foran kineserne. Etter 1250m startet kineserne et voldsomt rykk som var vanskelig å svare. Faktisk rykket de fra 5. Plass ved tusen til førsteplass i mål. Det er ved 500m igjen at farten til de norske ikke er like høy som hos de andre båtene. Italia gjorde som Kina og økte farten betraktelig. Nordmennene hadde tømt størstedelen av lagrene før innspurten, men kjempet til aller siste tak. Det ble ingen finale for dem heller, men som Oscar sa til Bergens Tidende ”Det beste løpet vi har hatt i dobbeltfirer noensinne”.

Les artikkelen her

Marianne Madsen rodde seg til semifinalen med god margin i oppsamlingen søndag. Hun smalt til i starten av semifinalen og hang med første tusen meter. Derifra ble det tungt. I et heat med noen av verdens beste roere, ble det for hardt å komme blant topp tre og videre til finalen.

Olaf Tufte og Kjetil Borch kjemper om en av to OL-billetter i ettermiddag. Følg med på live tracker på worldrowing.com !

—

Om noen timer starter siste kvalifikasjonsregatta til de Olympiske lekene 2016. Regattaen kalles ”Death Race”, og beskriver litt av spenningsnivået og presset rundt denne siste sjansen. Det er få plasser igjen og de fleste er villig til å kjempe med mer enn nebb og klør for å komme med.

Norge stiller i:

H4x med Nils Jacob Hoff (Fana), Erik Solbakken (Moss), Martin Helseth (Ålesund), og NSRs Oscar Helvig på stroke. Syv båter stiller til start og to båter kvalifiseres til OL. Det blir første internasjonale løp med denne kombinasjonen. De virker å være i god form, og båten går bedre for hver dag.

H2x med Olaf Tufte (HR) og Kjetil Borch (HR). Tolv båter stiller til start og to båter kvalifiseres til OL. Nordmennene har fått favorittstempelet av world rowing i who to watch.

D1x med Marianne Madsen (CR). 13 båter stiller til start og fire båter kvalifiserer til OL. Med i feltet er verdensmesteren fra 2014 Emma Twigg (NZ). Det forventes at hun er i form etter verdensrekord på C2 i vinter, og tar en av de fire plassene. De resterende plassene er derimot veldig åpne.

D2- med Hanna Inntjore (KR) og Anna Sture (NSR). 12 båter stiller til start og fire båter kvalifiserer seg til OL. Vi føler oss unge, men ser hvilken vill mulighet vi har fått fra forbundet og velger å gjøre alt vi kan for å utnytte den.

Luzern har alltid hatt legendestatus, med det var forventningene selvfølgelig skyhøye. Banen viste seg som en bortgjemt oase blant trær og mye grønt, fra toget som ruller rett ved siden av. Den er mellom to bratte skråninger med beitende kyr på den ene siden og mye vegetasjon og et hyggelig nabolag på den andre. Det er kjent for en robane med lite vind, og dersom det skulle være noe er det svært sjeldent sidevind. God nok grunn for å like banen – men om den innfrir forventningene kommer kanskje an på resultatet og assosiasjonen til det, når vi tøffer vekk fra denne hemmelige hagen neste uke.

Følg med på starttider og resultater på worldrowing.com!

Heia Norge!