Reisebrev fra Sabaudia

Mens eliten koste seg i Sevilla, ble årets sydenferie (\samling) for utviklingsgruppen lagt til et nytt og spennende sted, nemlig den lille italienske byen Sabaudia – med Sam og meg selv som NSRs utsendte. Helt nytt var det dog ikke, for Olaf (Tufte, om det skulle være noe tvil) kunne opplyse om at her hadde norske roere ligget på samling for 22 år siden. For oss i utvikling, hvor de færreste var født for 22 år siden, føltes stedet veldig nytt.

Sabaudia er en liten badeby ca. 2 timers kjøretur syd for Roma. Med sandstrand på godt over en mil, blått hav og vakre solnedganger kan jeg se for meg at stedet er en populær perle i sommersesongen. I februar er temperaturene for lave for å ligge på stranda, og badehotellet vi bodde på var for sesongen nærmest omgjort til ro- og padlesenter. For med hele det østeriske landslaget (junior, U23 og senior) og det russiske landslaget i padling til stede var kleskoden satt til joggebukse eller treningstøy og slippers. Du kunne også til stadig finne en gruppe utøvere som satt i gangen og tøyde eller gjorde basis. Hvordan dette ble opplevd for de to eneste gjestene på hotellet som ikke drev med idrett vet jeg ikke, men kommentaren: «Kjipt når du har sjekket inn på spahotell og det ligger en gjeng aper i gangen og trener» tror jeg er ganske passende.

Selve banen lå en ca. 15 minutters gåtur fra hotellet – og for en bane! 4k lang og så beskyttet at selv den dagen det blåste nærmere 10 m\s kunne man dra ut å ro. Vi rodde for det meste singler, men både Sam og jeg fikk noen økter i toer også. Programmet bestod for det meste av langkjøring og intervaller i sone 3 og opp mot 4. Siste dagen ble det kjørt en 4k time trial. Etter oppvarming i flate og fine forhold var jeg sikker på at det skulle bli racet også, men ca. 500 m inn tok plutselig motvinden tak i båt og årer. 3500 m tunge meter senere var jeg i mål, litt skuffet over egen prestasjon, både mtp. teknikk og fart. Tidene viste at heller ikke toeren Sam satt i hadde hatt en altfor lett tur over banen, og eneste trøsten var vel egentlig at det fremdeles er en liten stund til sesongstart.

Hjemme venter romaskin, slaps og testuke 11, men med 10 dager på vannet er motivasjonen på topp for å legge ned arbeidet frem mot sesongstart. Til sist må også trenere Marte og Per Helge takkes for et fantastisk opphold, båttransport og tilbakemeldinger på vannet. Uten dere hadde det ikke vært noe samling.

Sara Juel

2 replies on “Reisebrev fra Sabaudia

Legg igjen en kommentar til Sverre Løken Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *