Solbrent i Soustons (del 2)

Når påsken ruller inn vil nordmenn som regel trekke inn mot solveggen, om den er på fjellet eller på Kaffebrenneriet. Ungdommen i NSR (+en eldre kar med vond hofte – yours truly) har stukket ut kursen mot Sydvestfrankrike, nærmere bestemt Soustons/Leon. Se bilder på Facebook

Samtlige stryker trappetesten!

Om du ikke har vært på treningsleir før, lurer du kanskje på hva slags auto correct som har inntruffet tittelen.

Treningsleir er slitsomt, og trapper er bratte. Mot slutten av en tung treningsperiode legger man veldig merke til at trapper krever mye mer mental og fysisk mobilisering for å komme seg opp, dette er trappetesten. Når du må forberede deg på høydemetrene opp til den myke og varme sengen din.

Alle roerne i som er igjen i Soustons nå, stryker trappetesten med åpent vann. Og slik skal det være, styrker du ikke trappetesten på slutten av en leir har du gjort noe feil.

Noe annet som er merkbart er stillheten som legger seg over Villa Souvenir mellom øktene, forrige fredag og lørdag kunne man høre ukulele, rap musikk og høylytt latter mellom første og andre økt, nå om dagen ligger ukulelen og samler støv og latteren har blitt justert ned til et forsiktig ut pust etterfulgt av et stort inn pust.

½ dag

Da har vi kommet halvveis i leiren i antall økter. Stort sett har vi hatt flatt vann, stekende sol og opp mot 30 grader. Mandag koste noen av oss (de som har slurvet med solkremen) med et deilig skydekke og temperaturer rundt 20 grader.

Alle roere og trenere virker veldig fornøyd så langt med leiren, dagene er delt opp i langkjøring 12-16km om morgenen også intervaller om ettermiddagen. Gjennom øktene hører vi stort sett det samme: lengre tak, raskere catcher, skli sammen og en sjelden gang kommer det, not bad.

De yngre roerne varier en del på hva slags båter de ror og i hvilke kombinasjoner. Mens jr a, U23 og gamlefar (25 år, vondt i ryggen og vond hofte) er litt mer locked in our ways.

I dag har vi kommet til den halve dagen, vi har en halv dag ettersom programmet legger opp til at vi skal bryte kroppene mer ned for hver dag. For å sørge for at alle sammen kommer seg fram til søndagen så må vi ha en ettermiddag fri for å la kroppene restituere seg litt.

Ettermiddagen skal brukes på å prøve å surfe. Før Peter (faren til Matti og eier av stedet) skal fyre opp grillen og som han sa det selv (legg på tysk aks ang): we will be constantly eating for many hours. Virker som om de aller fleste var klare for en ettermiddag med litt lek og moro. Før det braker løs med såre hender, slitne bein, sviende lunger, løpske hjerter og full konsentrasjon i morgen kl 0900.

Vi koser oss masse!

Vår relativt nye trener Matti har en fot innenfor døra i dette området. Farens han driver nemlig utleiested her som spesialiserer seg på roing, seiling og rugby.

Vi bor i et flott hus i en liten by som heter Leon. Vi ror i Soustons som ligger en 10 min unna med bil. Innsjøen er 4.5 km lang med et 2000m bane strekk.

Så langt har vi hatt to økter på meget flatt vann, som resulterte i flere solbrente neser, ører, underarmer og nakker. Vi blir skjemt bort med solskinn, varmegrader (litt for mange av dem til tider), god mat og flotte omgivelser.

Tenkte det var smart å skrive dette innlegget nå ettersom de neste dagene vil totalbelastningen (blemmer, solbrent, laktat og muskelsmerte) bli stor.

Ønsker alle i Norge lykke til med vitamin-D mangel og lange bukser!

Lars